Kjøkkenhjelpen

Jeg låste meg inn i leiligheten, sliten etter en lang arbeidsdag. Jeg følte meg kraftløs for tia. Mørketiden på nyåret gjør meg bestandig sånn tømt for energi og det ble ikke bedre av at jeg visste hva som ventet meg på kjøkkenet. En oppvask stor som arvesynden.
Jeg hatet å vaske opp. Det var det verste jeg visste. Men mens jeg vippet av meg skoene, ble jeg vàr noen lyder fra kjøkkenet. Fylt av nysgjerrighet gikk jeg mot kjøkkenet mens håpet begynte å stige i meg. Hadde mannen min, Arne, forbarmet seg over oppvasken?
Jeg bråstoppet i kjøkkendøra ved synet av mannen min. Han er vanligvis ikke så veldig flink til å hjelpe til i huset. Men i det siste har jeg vært litt sliten og han har faktisk hjulpet til med husarbeidet. Snille Arne. Nå sto han ved oppvaskbenken med ryggen til meg. Oppvasken skulle egentlig vært tatt for flere tiår siden, slik så det ut på den haugen i kummen. Men det var ikke synet av Arne ved oppvaskkummen som fikk meg til å stivne i døra med øynene vidt sperret opp og haka nedpå brystkassen. Det var påkledningen hans.
Den hvite, nakne, lett hårete rumpa hans lyste muntert mot meg. I korsryggen hadde han en diger, rød sløyfe og i nakken like under hårkanten kunne jeg se enda en rød sløyfe, brede bånd som jeg selv hadde sydd på forkleet mitt den gangen jeg hadde skolekjøkken på skolen. Det kjentes ut som en evighet siden. Og det kjentes i hvert fall rart ut å se dette utstyret på Arne. Særlig fordi han var helt naken under.
Han hadde ikke hørt at jeg kom inn. Han sto og vasket opp med rytmiske bevegelser med høyrehånda – den han holdt oppvaskkosten i – mens han nynnet en eller annen sang jeg ikke klarte å dra kjensel på. Bevegelsene med høyrehånda så adskillig mer obskjøne ut enn de egentlig var. Sto han der og runket? Nei, det kunne han da ikke. Forkleet hang jo ned, så da, så. Da han strakte venstrehånden for å sette fra seg en kopp i stativet, måtte han ta et lite skritt med venstrefoten, nok til at jeg kunne skimte bjellene hans mellom bena før han atter sto i oppvaskstilling.
Det var en behagelig overraskelse å finne Arne på kjøkkenet midt i oppvasken. Men den største overraskelsen var nok meg selv. Min reaksjon. For jeg kunne ikke ta blikket fra rumpa til Arne, samme hvor mye jeg forsøkte. Den hvite rumpa hans med den store, røde sløyfen over, fikk det til å dunke hardt og varmt mellom bena mine og jeg kjente med forferdelse at jeg ble stormende kåt ved synet av ham.
Han må ha merket at jeg sto der, for han snudde seg mot meg med oppvaskkosten i hånda og et bredt smil.
“Hei, skatten, er du hjemme?” sa han og lo mot meg. “Jeg tok meg en dusj og fikk sånn arbeidskick da jeg var ferdig. Og gjett hva som sto klart på benken?”
“Opp… vasken?” sa jeg åndsfraværende med blikket på den nakne brystkassen hans, halvveis dekket av den øvre, hjerteformede delen på forkleet. Jeg lot blikket gli nedover forkleet, til det endte like under knærne. De hårete leggene hans fortsatte videre ned til gulvet og de bare føttene hans og jeg kjente bestyrtet hvor desperat opphisset jeg var. Uten et ord vrengte jeg av meg ytterjakken. Genseren. Behåen. Så flerret jeg buksene av meg mens Arne så på med meg med en måpende munn og et fårete, spørrende blikk.
“Hva er det med deg, da?” mumlet han mens jeg gikk mot ham med ild i kroppen og flammer i blikket, i alle fall kjentes det slik ut. Jeg stoppet like foran ham, hugg tak i oppvaskbenken og snudde den nakne rumpa mi mot ham så det halvlange håret mitt danset rundt ørene.
“Ta meg,” gispet jeg. “Nå. Skynd deg, ta meg hardt, vær så snill, jeg holder ikke uuuuuut.”
Arne var ikke den som måtte bes to ganger når det gjaldt slike ting. Det var viktig, det, å imøtekomme sin kvinnes ønsker og Arne gjorde plikten sin til gangs. Han brettet opp forkleet, la det pent til rette over rumpa mi, stilte seg tett inntil meg så jeg tydelig kunne kjenne de hårete, harde lårene hans mot mine glatte, myke. Så kjente jeg en knallhard pikk, godt hjulpet av Arnes hånd. Opp og ned i den våte musa mi gned han den, hardt over en brennende kåtknapp, uutholdelig mange ganger før han endelig forbarmet seg over klynkene og stønnene mine, førte den inn i den fuktige åpningen og jòg den helt til bunns i ett hardt støt.
Jeg kastet hodet bakover med et halvkvalt stønn, kjente forkleet ligge over rumpa mi og halve ryggen. Arnes hender la seg rundt de smale hoftene mine og holdt meg igjen når han støtet inn. Eller rettere sagt: Han tredte meg innpå pikken sin i kjappe, deilige støt. Jeg svaiet ordentlig godt i ryggen, slik at rumpa ble stående oppover, heiste genseren min opp til over brystene, bøyde meg fram og gispet da brystene mine traff den kalde benken. Herlig! Pungen hans klasket mykt og eggende mot kåtknappen og hisset meg ytterligere opp. Hele underlivet brant nå. Jeg stønnet høyt igjen og syntes det virket som om pikken til Arne var dobbelt så stor. Eller var det jeg som var så kåt som aldri før? Helst det siste, for jeg kom fort, og jeg kom som et uvær. Jeg klarte ikke å holde meg på bena, kjente langt inn i det fjerne at Arnes hender holdt meg hardt rundt hoftene for å hindre meg i å synke ned på gulvet. Fremdeles mens han jòg pikken ut og inn i svimlende fart. Jeg visste at bjellene hans var søkkvåte nå, for dette var en sånn orgasme hvor jeg spruter. I tankene så jeg for meg rumpa til Arne igjen, under den store, røde sløyfen. Når han snudde seg mot meg, ble forkleet løftet utover av pikken hans og der forkleet var spissest, hadde det dukket opp en våt flekk av sædvæske.
Gud, jeg var i ferd med å komme igjen, kjente jeg frydefullt og presset brystene ned på den kalde oppvaskbenken igjen. For hvert kraftige støt hoftene til Arne dunket inn i baken min, klasket og smattet det i svett hud og disse klaskene forplantet seg videre via kroppen min til oppvaskbenken. Vannet i kummen skvulpet og med et hyl kom jeg, så det klirret i glass og bestikk. Arne pumpet som en helt og jeg kjente rykningene i pungen hans da han støtet helt til bunns og forble der i et langtrukkent, tilfredsstillt “Uuuugggh…” av nytelse. Jeg hadde sikkert blåmerker etter fingrene hans, men det ga jeg blaffen i, for dette var noe av det beste jeg hadde opplevd.
Arne trakk seg omsider ut av meg og jeg snudde meg mot ham med et lykkelig, salig smil. Kunne ikke se nedover kroppen hans enda, konsentrerte meg om øynene hans for det ante meg at jeg kom til å bli stormende kåt av å se ham naken i bare forkle igjen.
“Jøss,” gispet Arne. “Hva var det som gikk av deg? Så kåt og vill har du aldri vært før.” Jeg smilte lurt.
“Å se den nakne rumpa di under den røde sløyfa gjorde meg skjelvende kåt. Og når du snudde deg og jeg visste at pikken din hang og slang under forkleet, ble jeg enda kåtere. Jeg visste at den hang der, i det fri, under forkleet, skjult for meg og det hjalp på kåtheten, det også. Vissheten av det sammen med synet av den nakne brystkassa di og de hårete leggene under.”
“Jeg tror sannelig at jeg vil hjelpe til litt oftere på kjøkkenet, jeg,” smilte Arne. Jeg gliste bredt.
“Bare hvis du lover å ha på deg forkle – og ingenting annet.”
“Det er et løfte,” mumlet Arne mot leppene mine og begynte å brette forkleet til side igjen. Det ble liggende pent dandert ved siden av den allerede stive pikken hans. Det var visst ikke bare jeg som tente på dette.
Vannet i kummen ble kaldt og oppvasken fikk vente til siden. Nå var det viktigere ting som skulle gjøres.
Siden den gangen jeg oppdaget at jeg tente på Arne naken i forkle, har mottoet vårt vært: Sex først, og husarbeid siden.